Shiver Me Timbers!

The Ostrich Inn is where Blackbeard is said to have planned many a murderous deed.

Med så mye ting å se og gjøre i Bristol, er det ikke mange som innser at Bristol har en rik sjøfarts- og pirathistorie. Å vandre rundt havnen i dag med sine hyggelige restauranter og kafeer langs vannkanten er det vanskelig å forestille seg de onde gjerninger som ble planlagt i noen av de da mindre respektable drikkestedene. For å finne ut mer bestemte jeg meg for å bli med på en av helgens Pirate Walks rundt havnen.

"Ahoy der!" kom ropet fra kaptein Harry Horne. "Slapp på et øyelapp og følg meg for å oppdage tilholdssteder til den beryktede Bristol-piraten, Blackbeard - vi kan finne litt skjult skatt og oppdage gamle smuglerhuler på veien!"

Ropene på "Aye me Heartie!" og "Arrrr!" markerte begynnelsen på eventyret da vi satte avsted rundt havnekanten med intensjon om å oppdage litt om Bristols maritime historie, dens beryktede pirater og ha det litt gøy på veien.

Vår lille bande med ville-pirater fulgte det dødningshodedekorerte piratflagget som ble holdt høyt av 7-åringen Little Jim. Vi beveget oss mot første stopp på Pero's Bridge. Her, etter en kort inspeksjon av de to hornlignende strukturene som skjuler en mekanisme for å heve broen slik at høye skip kunne seile inn og ut av havnen, fikk vi vår første leksjon om Bristols involvering i slavehandelen. Broen er oppkalt etter Pero, en mann av afrikansk opprinnelse som ble brakt til Bristol for å jobbe som slave for en lokal rik handelsmann. Dens doble buen av horn er en påminnelse om den musikalske arven som Pero og hans medslaver brakte med seg, og stigene i midten av broen representerer stiger på slaveskipenes rigging.

Neste stopp, veiledet av flagget, beveget vi oss til John Cabots statue. Det var på dette tidspunktet vi innså begrensningene i kunnskapen vår om Bristols sjøfartshistorie. Kaptein Harry fylte inn hullene, med hjelp fra noen av barna som syntes å huske mer fra historietimene sine enn vi voksne. Vi hørte hvordan Bristols handel med resten av verden økte betydelig etter 1497 som et resultat av John Cabots reise i Matthew til Newfoundland med skip som fraktet nybyggere samt varer til fjerntliggende britiske kolonier.

Handelen ble hemmet fordi Bristol Channel har den nest største tidevannsvariasjonen i verden. Regelmessig, under "neap tides", kunne skipene sitte fast i Bristol i opptil to uker, da det ikke var nok vann i elven Avon til å la dem seile. Åpningen av flytende havn løste dette problemet i 1809, da en serie demninger og sluser ble opprettet for å inndamme 80 dekar med tidevannsvann og tillate skip å være flytende til enhver tid.

Herfra beveget vi oss videre til dagens virkelige oppdrag: PIRATER. På kaien der Blackbeard lekte som gutt, kikket vi opp for å se hans gamle hus i Guinea Street. Kaptein Harry hadde mange fortellinger å fortelle om noen av de ubehagelige egenskapene til denne beryktede piraten, inkludert hvordan Blackbeard skjøt en av sine mest betrodde menn i kneet, og sa at hvis han ikke drepte eller skadet en av mannskapet sitt nå og da, ville de glemme hvem som var sjefen.

Etter å ha hørt om Blackbeards skitne eventyr, jobbet vi opp en tørst, så det var på tide å stoppe ved dagens første drikkested. The Ostrich Inn er hvor det sies at Blackbeard planla mange en morderisk gjerning. Her gjorde vi vår første og uventede oppdagelse for dagen - en hule, komplett med skjelett, gjemt bort i et hjørne av puben! I gamledager ledet denne hulen til en rekke tunneler som ble brukt av sjøkapteiner for å komme seg hjem etter å ha kost seg med et par slurker øl. På denne måten, med hjelp av en lyktgutt, klarte de å unngå faren for å bli ranet når de skulle hjemover langs gatene ved havnekanten sent på kvelden. Barna oppdaget flere andre skjulte huleinnganger på vei til neste stopp - en annen historisk pub!

The Hole in the Wall, tidligere kjent som The Spyglass Inn, skilter med et spionhull i veggen, brukt på 1700-tallet for å være på utkikk etter "press gangs". Drikkerne inne ble advart om deres tilnærming av utkikken. Deretter kunne de gjemme seg i kjellerne under og dermed unngå å bli tvunget eller "presset" til å tjene i marinen. Mange menn må ha vært takknemlige for dette fordi en gang om bord i et skip kunne de "pressede" mennene ikke komme hjem igjen og risikerte et liv til sjøs.

Etter å ha forlatt Hole in the Wall førte piratflagget oss til Queen's Square, en gentil firkant nå foret med attraktive eiendommer. Kaptein Harry fortalte oss at før 1650 var stedet for Queen's Square en myr brukt til søppelfylling, våpentrening og pirat-henrettelse. Den var også besøkt av nattens damer - historiene om dem ble tonet ned til fordel for de yngre medlemmene av reisefølget vårt.

Endelig til vår siste stopp, Llandoger Trow, en atmosfærisk gammel pub som dateres tilbake til 1664. Puben ble navngitt av den første verten som pleide å seile en trow, en type flatbunnet båt brukt til å transportere last til og fra Wales. Navnet Llandoger kommer fra navnet på landsbyen der trow-ene ble bygget. Puben har sterke litterære tilknytninger til Daniel Defoe, forfatteren av Robinson Crusoe, og Robert Louis Stevenson, som skrev Skatten på Sjørøverøya. Det sies at noen av karakterene og stedene i disse bøkene var basert på historier og personer de møtte i Llandoger Trow.

Og så kom denne fascinerende turen som gir Bristols historie som sjøfartsby og pirater til liv, til en slutt. Alle i gruppen fra unge til gamle hadde det kjempegøy. Jeg vil på det sterkeste anbefale denne turen.